Into the wild

Sist lørdag så jeg på kino "Into the Wild", den siste filmen regissert av Sean Penn, i anledning av trondheims filmfestivalen Kosmorama. Filmen handler om historie av en ung mann som bestemmer seg til å rive seg løs fra det moderne samfunnet og flykter i villmarka og ensomheten, hvor han trives tilsynelatende mye bedre enn blant mennesker. Filmen er en sann historie, hvor livet av Cristopher MacCandless blir beskrevet.

Etter å ha sett filmen, tenkte jeg at den var en av de 10 filmer alle må se før man dør. Landskapet som er servert til tilskuerne får en til å miste pusten, forholdene hovedkarakteren etablerer med sine nye (forbipassende) venner er enkle og vakre. Filmen viser den inndre reise av en mann som lengter etter den ytterste friheten og selvstendighet, av noen som prøver å fortape seg i naturen for å finne seg selv. Thoreau, Jack London og Tolstoy er ofte nevnt som referanser. I mange aspekter, var mye av det lett gjennkjennelig for meg om min egen utflykt til skandinavia for noen år siden. Heldigvis kom konklusjonen av denne reisen levert på en litt mildere form til meg enn til denne Cristopher, som bøter med sitt liv for å oppnå den. "Happiness is only real when shared".